onsdag 29. april 2015

Lille Pi, 

som jeg måtte bære mest mulig hver gang jeg så henne.   7.10-14























Gode vaner!

                   26.9-13



Helt om kvelden, helt om dagen?

16.9-13

                                           Pene ting.

            19.8-13


Våren 2013



2 måneder etter at vi hadde sust fra legevakta til Ullevål sykehus så var vi tilbake igjen. 1,5 døgn med venting, men pappa ble operert og vi fikk han helt tilbake:) 



                                                                     Og i juni dro vi på tur, selv om syklene ble hjemme.

Våren 2013




 Våren 2013

                                                                                                                     

Torsdag 4 april, sånn rundt 13 tiden fikk jeg telefon fra ukjent nummer. Det var en hyggelig ambulansemann som ringte angående faren min.. Nå måtte jeg ikke bli redd, men han var blitt funnet på en vei i Maridalen liggende med et stort sår i hodet. Kjære pappa på 83 år som skulle trene seg opp til sykkelturen med søstrene og meg til sommeren.... uten hjelm, var jo så kaldt at lua var viktigere. Jeg ble redd, og det var det grunn til å bli.  
                                                                       
Inne hos pappa . Som de jobba, så langt borte han var og så liten jeg følte meg.

   

Det er alltid rart når det som er rundt deg er helt motsatt av hvordan du har det. Denne våren ble full av engstelse for hvordan det skulle bli med pappa som først kom seg så godt fra uhellet, for så å bare bli verre og verre. Turde aldri gå fra mobilen i tilfelle pappa skulle ringe, eller kanskje noen fra legevakta skulle ha tak i oss. Så vi alle veksla fra håp til engstelse i ett sett. Mens pappa forsvant mer og mer bort. Og jeg lagde klisjétunge trøstetegninger for ikke å glemme.

mandag 27. april 2015

Jeg toner litt flagg...


                                                                                                 Våren 2013

Morgenstund


Påskeferien 2013



 Så lenge jeg kan huske, har radioteater vært det beste av det beste du kan utsette meg for! Og påskekrimmen... sukk!! Den skal jo aller helst høres kl. 23.05, selv om det er utenomjordisk skummelt å ligge der i den stille, mørke hytta i dyp konsentrasjon inne i handlingen samtidig som det pågår en kamp om å ikke sovne. I TILLEGG har jeg fra jeg var liten, mørkredd & nærsynt, vært 100% overbevist om at det eksisterer en ulv der jeg skal sove- enten under senga, i kleshaugen på stolen eller i skapet. 

Har vokst opp på Bislett, med turer i Nordmarka hver helg. Var en liten periode misunnelig på de som gikk på søndagsskole for de slapp jo ski på søndager... Men det var stas når jeg først var i sporet- altså. Hadde en kraftig anti periode på så mange år som det måtte ta... men er nå tilbake i sporet. Og mye på samme vis som for 40 år siden som minstemann i rekka, mista motet og la meg på tvers....

Mareritt i februar!

Ja tenk, mareritt midt i februar- og til og med om et julebord jeg nok ikke rakk! Veldig mye løping langs trikkeskinnene, mens gode venner satt lunt og koste seg..

Vinterferie kommentar..



tirsdag 21. april 2015

Traume blir nedtegnet!



Tannlegeglede... første tegning på mobilen min. Tross grusomt øyeblikk, gøy å fargelegge!
Fra februar 2013.